Det trekker meg ned.. Mitt indre jeg, mitt alt.. mitt patetiske behov om å venne meg til det.. følelses løsheten som sprekker, kommer altid til syne som et smilende jeg.. det føles nesten som at jeg aldri har følt noe før.. bare nesten..
skip to main |
skip to sidebar
Kuracak yeni bir hikayem yok, yine de ugrasiyorum rastgele bu eskimis kelimelerle.
0 vidividi:
Yorum Gönder